Hva er mest skadelig for hørselen: Festivaler eller øretelefoner?

Hva er mest skadelig for hørselen: Festivaler eller øretelefoner?

Kilde: www.forskning.no / Forfatter: Jeppe Wojcik - journalist, videnskab.dk

Mange har merket hvordan festivalenes monstrøse høyttalersystemer påvirker hørselen hvis man står helt oppe foran scenen. Hørselen blir svekket, og det er som om hodet runger.

Men er det verre enn lyd fra de små proppene på øretelefonene man borer helt inn i kraniet?

Dorte Hammershøi er professor i lyd og hørsel på Aalborg universitet. Hun forteller at det ikke er noen forskjell:

– Hørselen vår bryr seg ikke om hvor lyden kommer fra. Det er det fysiske lydtrykket ved trommehinnen det handler om, sier hun.

Ingen regler

Det er ingen regler som beskytter verken festivalgjester eller brukere av musikkspillere. På Roskildefestivalen i Danmark har man imidlertid innført et maksimalt gjennomsnittlig lydnivå.

Publikum oppfordres til å beskytte hørselen på Roskilde-festivalen, men det er det ikke mange som gjør. Det var også langt mellom øreproppene på denne konserten med danske Girlseeker på Pavilion Junior.

– Vi har en intelligent lydmåler som måler lydnivået ved miksepulten over et vindu på 15 minutter. Man kan spille opp til 103 desibel på Orange Scene og Arena. Det kan svinge opp til 106 eller 108 desibel, bare gjennomsnittet er under, forklarer den tekniske sjefen på Roskilde-festivalen, Paul Jensen.

På de andre scenene kan lydnivået komme opp på 102 desibel i gjennomsnitt. Det er bandenes egne lydmenn som skal holde nivået, men Roskildes folk kan gripe inn hvis det blir spilt for høyt.

Dorte Hammershøi kjenner mange musikkspillere som kan nå både 102 og 103 desibel.

– Mange spiller over både 90 og 100 desibel, og det er til og med eksempler på noen som kan spille over 120 desibel. På en arbeidsplass er et så høyt nivå bare tillatt i få minutter, sier hun.

Hva gir hørselsskade?

Man kan ikke si nøyaktig hvor mange desibel som skal til for å få en hørselsskade.

Man kan arbeide ved 85 desibel over en arbeidsdag med åtte timer, uten at det påvirker hørselen på lang sikt. Det er også tillatt å arbeide i støy som er dobbelt så høyt, men da kan man bare arbeide i få timer.

Det doble lydnivået av 85 desibel er ikke 170, fordi desibelskalaen er bygget opp logaritmisk.  Lydnivået fordobles når man går opp tre desibel. Det dobbelte av 85 desibel er altså 88 desibel.

  • Ved 91 desibel kan man arbeide i to timer
  • Ved 94 desibel kan man arbeide i én time
  • Ved 97 desibel kan man arbeide en halv time
  • Ved 100 desibel kan man arbeide et kvarter
  • Ved 103 desibel kan man arbeide i syv og et halv minutt
  • Ved 106 desibel kan man bare arbeide et par minutter

Ved å gi medarbeidere hørselsvern kan festivaler spille høyt over en lang periode.

Hørselen kan tåle mye

Dorte Hammershøi kan ikke gi et entydig svar på hva som er verst; å gå på festivalkonserter eller høre musikk gjennom øretelefoner.

– Man kan gå på mange konserter, men det er jo ikke hver dag. De små, transportable musikkspillere kan utsette brukeren for en konsertbelastning hver dag, sier hun.

– Øret tåler høy lyd  så lenge det er tid til å slappe av og restituere mellom belastningene. Så det akseptable nivået avhenger av hvor lang tid man lytter, forklarer Hammershøi.

Det er andre faktorer som har stor betydning, for eksempel hvor høyt og hvor lenge man er utsatt for høye lydnivåer, hvor lange pauser man har og hvilken musikk man hører på.

Skader kan oppstå flere uker senere

– Det er jo viktig å forstå at konserter og festivaler er en fritidsaktivitet. Det er noe vi frivillig utsetter oss for. Det er akkurat som røyking, hvor man selv velger om man vil utsette seg for en risiko, sier Dorte Hammershøi.

Professoren mener at de færreste vet at det er stor risiko for å få hørselsskader etter konserter, selv om det ikke oppstår akutt. Nervene kan være i forandring i flere uker etter en belastning.

Teknisk sjef ved Roskildefestivalen, Paul Jensen, forklarer at lydnivået blir avgjort av etterspørselen fra publikum. Dessuten oppfordrer han til at man bruker hodet når man er på festival.

– Vi oppfordrer til at Avdeling for Sunn Fornuft tar over når man er på festival. Hvis man synes det lyder stygt og hardt for ørene, så bør man beskytte seg, sier han.

Roskilde vil sette grensen selv

Festivalen ønsker å ta hånd om spørsmålet selv, slik at det ikke blir nødvendig med regulering fra myndighetene.

– I Sveits, USA og de nordiske landene har man noen regler på lydområdet som er helt merkelige. De kan maksimalt spille 98–99 desibel. Det betyr at de ikke får samme opplevelse når de holder konserter. Der skal man forholde seg i ro og hysje på hverandre. Det er nærmest tragisk, sier Jensen.

Dessuten påpeker han at lavere lyd kan få folk til å presse på for å komme fremover, og det er det siste man ønsker på en festival.

Roskilde-festivalen samarbeider med for eksempel med Oticon om å lage målinger på studenter som er utstyrt med apparater som måler hvor høy belastningen er over en hel dag.

Oticon har også spesialutviklet ørepropper som man kan kjøpe for et symbolsk beløp i alle barene på festivalområdet.

Mild dødsmetall og farlige trompeter

Det er ikke bare desibelnivået som har noe å si. Også musikktype kan bety noe.

– De dypeste og høyeste frekvensene er ikke så farlige, sier professor Dorte Hammershøi.

– Skingrende jentepop, skrikende gitarer og trompeter, der frekvensene ligger i midten, er ille. Den musikken ligger i området mellom 1000 og 4000 hertz, hvor øret er svært følsomt, sier Paul Jensen.

– Under 100 hertz er ikke øret så følsomt. Ikke over 16 000 hertz heller. Hvis et band legger tyngden sin nederst i spekteret og spiller dyp, dyp bass,  er det ikke så farlig, sier Jensen.

Derfor råder han den kloke heavylydmannen til å skru ned det meste av lyden i dype område fordi mange er like fornøyde med å merke lyden.

Vær den første til å kommentere